Husjakten er igang

HJÆLP!!

Mandag 14.mai (på Marthes bursdag) var Øyvind og jeg i banken for å høre om de ville ha oss som kunde de neste 25 årene. Det ville de, så da bar det rett over til eiendomsmegleravdelingen for å legge inn bud på et hus vi har falt for og sett på to ganger allerede.

Det jeg ikke var klar over var hvor nervepirrende det er å gå og vente på om budet blir godkjent, om noen byr over oss og hva skal vi gjøre hvis noe sånt skjer? En annen spennende ting er å tenke på at snart har jeg nesten en million i gjeld og skal eie en stor ting sammen med en mann jeg vil dele resten av livet mitt med. Men hvordan kan man være sikker på at det kommer til å vare de neste 25 årene, eller resten av livet for den saks skyld? Hvordan skal man kunne vite om en gjør det rette? Jeg håper det er normalt å tenke grundig igjennom slike avgjørelser og store steg i livet, og at jeg gjør det rette valget for meg selv. (iiiiikke si nei, men si jaaa og gi det en sjangseeee..)

Jeg har alltid drømt om et eget hus, og snart kan den drømmen komme i oppfyllelse. Det jeg er mest redd for er at jeg skal gå tom for drømmer og ønsker for fort og at livet mitt kommer til å bli kjedelig og rutinemessig. Plutselig er jeg i jobb, har hus, katt, mann og bil. Og som 47åring er jeg gjeldsfri, kanskje har jeg giftet meg og fått barn i mellomtiden, men hva kommer jeg til å ønske meg da? Jeg er redd for å bli voksen (jeg vet jeg har sagt det før..), men pappa sier at det ikke er så værst (han har forresten beholdt barnet inni seg..) og at det kommer til å bli bedre med alderen. Da gleder jeg meg til det. For nå er jeg bare en frustrert jentunge som prøver skoene til de voksne og snart har kjøpt seg hus.