Brød og cirkus til folket

Jeg får gi folket hva de vil ha, så her er en oppdatering siden jeg har kommet hjem.

På togstasjonen i Kongsberg sto Marthe, Kjersti og Øyvind og ventet på oss da vi kom. Jeg så bare Marthe og Kjersti, så Marthe fikk den første klemmen, men så kom Øyvind løpende og ropte NEEEEIIII!! JEG VILLE HA DEN FØRSTE KLEMMEN!! Og så begynte jeg å gråte... Det var så godt å se kjente ansikter igjen. Varmt var det også. Ut på dagen dro vi til Kristin og Bjørn for å grille, og jammen dukket pappa opp for å si hei. Jeg fikk fortalt om reisen og alt som hadde hendt, og fikk mange gode råd om hvordan takle irritasjonen som har bygd seg opp rundt et visst tema i Tanzania. Takk for at jeg kjenner så mange kloke hoder.

Men så kom helgen og jeg ble syk, feber, forkjølelse og den vante trykkhodepinen, og Milla ble redd igjen. Heldigvis går det over gradvis(jeg føler meg iallefall bedre nå...) og jeg fortsetter å ta tabelettene mine. Venter på brev fra sykehuset. Øyvind har vært superflink, ikke bare pusser han opp badet, men det var ryddig og rent da jeg kom hjem også har han tatt godt vare på meg da jeg var syk. Eksamenslesingen skal jeg ikke skryte av, siden jeg ikke har vært så flink jeg kan (har litt gyldig grunn..), jeg burde definitivt benyttet mer av fritiden min i Tanzania til å lese, men jeg ville aldri byttet bort arbeidstiden med lesing. Det skal også nevnes at For Syns Skyld gikk i trykken på fredag (oh yes, ett døgn på lay out!!) Det hadde ikke gått hadde det ikke vært for Marit.

Nå gleder jeg meg bare til de to siste skriftlige eksamnene er unnagjort og jeg kan begynne å tenke lenger fremover. Må jo lage en slags rapport for Tanzania og en presentasjon av prosjektet. For ikke å snakke om å forberede til praktisk eksamen (har fått en del trening i Tanzania, men det er ganske langt fra våre prosedyrer i Norge..)