Screening, lavt blodtrykk og kakerlakker

Vi har nå vært på to skoler og testet landsbybarna. Ikke mye å finne eller se der, men noen har kommet til klinikken for videre etterforskning. Det er kjempegøy å jobbe med barna. Vi lærer oss et par swahiligloser for å få ut litt info om hva de ser og så videre. På klinikken derimot har dagen idag vært utrolig lærerik. Før lunsj var jeg bare på synsprøverommet og hjalp flere barn med å se bedre, oppdaget alternerede tropi og ei myop jente ropte NZURI(BRA!) da hun fikk på seg briller. Sammen med øyelegen fikk vi se en ekstremt fremgående retinoblastom antagelig i sammen med en orbital cellulitis. Fy og fy, det var ikke pent. Vi har også sett cataract og diverse tropier. gøy gøy gøy!

Når det gjelder helsen min må jeg skrive et par ord for at ikke familien skal bekymre seg for mye. Det er jo kjent at jeg har vært plaget med prikking i hender, føtter og ansikt siden jeg begynte behandling, brus smaker ikke godt også har jeg tørstet fælt, og dette viser seg å være på grunn av pillenes virkning på blodtrykket. Jeg prøvde meg på en liten tur opp en fjellskrent mindre enn masta i kongsberg og klarte plutselig ikke puste og var svimmel. Så for tiden tar jeg det mye med ro, drikker masse vann og prøver å få i meg nok mat. Jeg fungerer fint og lytter til kroppens signaler, så ikke bekymre dere, jeg er også på et sykehus om noe skulle skje....

Så for å følge opp tråden om brann i rosenes leir. Bonnie og Bjørn var jo en svipptur innom(veileder og NOF kontakt) og fisket lett opp våre samarbeidsproblemer. Men jeg tror vi har klart å løse dem ganske greit. Jeg har fått meg ny soveplass, deler nå leilighet med en HIV-lege og slipper å ergre meg over smådetaljer. For når Milla blir irritert sier hun ifra (ikke alle som takler det like godt). Dessuten har vi delt oss i to grupper på klinikken hvor gruppe 1 følger øyelegen frem til lunsj mens gruppe to er på synsprøverommet også bytter vi etter lunsj og neste dag.. MEN, i denne leiligheten er det altså mange krypdyr som har lyst å inn på rommet mitt. Bare badet er stappfult, så å dusje alene er en sjeldenhet. Hver kveld før jeg legger meg under myggnettingen sjekker jeg om det er noen ubudne gjester på rommet og dreper dem om så er med mitt brilleetui(tror jeg må kaste det etterhvert). Har hatt et par mareritt om at det er krypdyr i dyna og innenfor nettingen, men har kommet helskinnet ut av det enn så lenge. Gleder meg til å komme hjem til kun to gjester i sengen: Tommy og Øyvind...

Tror dette var alt for denne gang. Savner dere alle der hjemme og har felt et par tårer av den grunn.. Postkort er underveis, men har dessverre ikke fått sendt til alle. kort og frimerke er det nemlig ikke å få tak i her på Haydom. Men men.. Kos dere i våren. Milla blir brun i Tanzanias vinter. Klem fra veslemor.